Prosjektene føyer seg inn i rekken av prestisjefulle tildelinger fra EUs rammeprogram Horisont Europa til SV-fakultetet i år. Hele åtte SV-forskere og deres prosjekter har mottatt EU-støtte: Fire Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), to Marie Sklodowska-Curie doktorgradsnettverk og nå sist to tematiske samarbeidsprosjekter. Et av dem skal koordineres fra Institutt for statsvitenskap.
Til sammen har EU bevilget drøye 100 millioner kroner til SV-fakultetets forskere denne våren.
– Dette er svært gledelige nyheter. Det er bare å gratulere prosjektledere og alle dyktige kolleger i forskningsmiljøene og i administrasjonen med imponerende innsats, berømmer forskningsdekan Lars T. Westlye.
Effektiv forvaltning
Steinebach ved ISV leder prosjektet "Sustaining Public Administration in Modern Democracies" (SUPA), som skal undersøke hvordan offentlig administrasjon i seks europeiske land best mulig kan rustes for å håndtere den økende belastningen på offentlig forvaltning.
– Voksende saksmengde, sakskompleks og stadig nytt regelverk kan føre til overbelastning, dårlig saksbehandling og mistillit til systemet, advarer Steinebach.
Administrasjonene står i fare for overbelastning når forvaltningens ressurser ikke har kapasitet til å behandle mengden nytt regelverk, prosedyrer og rutiner som tillegges embetsverket både nasjonalt og fra EU. Da risikerer man inkonsekvent saksbehandling og tjenester av lav kvalitet, forklarer han.
Kraftig vekst i lover og regler
– Vi ønsker å utvikle et verktøy som gjør det mulig for politikere å forutse konsekvensene av lover og regler de er med på å vedta, forteller Steinebach videre.
Verktøyet kaller de Legislative Growth Predictor Tool, eller LegGPT. Steinebach nevner at statlige tiltak pleier å "eksplodere" i omfang når nytt regelverk trer i kraft. Ulike forvaltningsnivåer har en tendens til å legge til ting i de opprinnelige politiske beslutningene.
– Vi tror at den forventede regelveksten kan modereres ved å studere de originale lovtekstene og nivået av skjønn gitt til embetsverket, understreker han.
Forvaltningene som skal under lupen er i Danmark, Frankrike, Tyskland, Spania, Nederland og Norge.
I tillegg til den tematiske EU-tildelingen på 25 millioner kroner, som kom nå, ble Steinebach også partner i et ERC-prosjekt i april.
Sosial dialog under det digitale og grønne skiftet
Ines Wagner ved ARENA er partner I prosjektet «Encouraging a digital and Green transition through Revitalized and Inclusive Union-Employer Negotiations» (EGRUiEN). De vil studere hvordan digitalisering og grønn omstilling endrer økonomiene og arbeidsforholdene våre.
– Målet er å finne ut hvordan vi best kan sikre en rettferdig grønn og digital overgang for alle involverte parter, sier hun.
For å få til det er bedriftens eller institusjonens utøvelse av sosial dialog viktig, utdyper hun. Derfor vil forskerne i prosjektet undersøke hvordan dialogen kan beskytte og inkludere midlertidige arbeidstakere, men også trygge faste ansatte fra å havne i midlertidighet på grunn av det grønne og digitale skiftet.
– Vi foreslår at sosial dialog kan spille en dobbeltrolle. Ikke bare for å svare på ulikheter og kortvarige tilknytninger til arbeidsstyrken, men sosial dialog kan også proaktivt hjelpe industrier med å tilpasse seg bærekraftige endringer, forteller hun.
Energiproduksjon i Norge
En åpen sosial dialog om arbeidsforholdene under endringene sikrer, ifølge Wagner, en sosial inkludering av arbeiderne, spesielt i karbonindustriene, som står i fare for å fase ut.
Forskerne planlegger sektorbasert case-forskning i Østerrike, Estland, Finland, Italia, Polen, Slovakia, Spania, Storbritannia og Norge. Sektorene de retter søkelyset mot er bilproduksjon, energiproduksjon, omsorgstjenester og transport på forespørsel.
– Gitt relevansen av energiproduksjon i Norge, vil vi lede denne delen av prosjektet, opplyser Wagner.
Samfunnets største utfordringer
De tematiske utlysningene i EUs rammeprogram Horisont Europa skal ta for seg flere av menneskehetens største utfordringer innenfor helse, kultur, kreativitet og inkluderende samfunn, samfunnssikkerhet, digitalisering, næringsliv og romfart, klima, energi og mobilitet og mat, bioøkonomi, naturressurser, jordbruk og miljø.
– I lys av fakultetets årsplan er det ekstra oppløftende å se at våre forskere når opp i knallhard internasjonal konkurranse også innenfor de tematiske utlysningene, som har fokus på store og komplekse samfunnsutfordringer, sier forskningsdekan Westlye.
Løsningen på slike utfordringer krever ofte koordinerte bidrag fra forskjellige fagfelt. Noe som, ifølge Westlye, reflekteres i sammensetningen av eksperter i prosjektene. Tverrfaglige internasjonale forskningsprosjekter har stort potensial, men er krevende å koordinere og administrerere, oppgir han.
– Det legges mye arbeid ned i slike søknader. All honnør til våre forskere og administrativt ansatte som med stort engasjement tar fatt på disse oppgavene, og ikke minst til de prosjektene som denne gangen ikke nådde helt opp i konkurransen, avslutter forskningsdekanen.