Rapport: 13–15 åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse
Ungdommer med betydelige psykiske plager får verken støtte fra lærere eller blir fanget opp av helsevesenet. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Rapporten «13–15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse» viser at bare 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med fagpersonell for plagene. Rapporten finner også klare sammenhenger mellom ungdoms psykiske helse og hvordan de har det i familien, på skolen og i fritiden.
Rapporten «13–15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse» baserer seg på besvarelser fra om lag 900 13-15 åringer og foreldrene deres, hentet fra de to undersøkelsene «Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse 2005» (HUS) og «Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid» (TOPP). Til sammen gir dataene omfattende informasjon fra både ungdommer og foreldrene deres om et bredt spekter av forhold som er relevante for den psykiske helsen til ungdom i Norge i dag. Det er få datasett som har disse kvalitetene.
Rapporten viser at 13 prosent av ungdommer mellom 13 og 15 år er så plaget av symptomer på angst og depresjon at de trenger behandling.
Les hele rapporten her: 13-15 åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse, rapport 2009-1
Rapport: Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid
De fleste barn og unge med psykiske plager kommer fra helt vanlige familier. Det viser funn fra Topp- studien, som er samlet i en ny rapport. Den viser at det er vanlig at barn og unge har symptomer på angst, depresjon, spiseproblemer eller utagerende atferd i tidsavgrensede perioder i oppveksten.
– Vi oppnår størst forebyggende helsegevinst hvis vi bedrer oppvekstmiljøet for barn flest, sier prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, Kristin Schjelderup Mathiesen.
Les hele rapporten her: Trivsel og oppvekst- barndom og ungdomstid (Rapport 2007:5)