– Først trodde jeg det var spam, men da jeg undersøkte litt, fant jeg ut at telefonnummeret var fra UiO, og at det var en ordentlig e-post. Da blei jeg helt satt ut. Våg å vite-prisen er en veldig kul anerkjennelse å få, sier Martin Sandbraaten.
Han får prisen for oppgaven «Hvordan kan Norge vri matkonsumet grønnere? En studie av hvordan sosiale eksternaliteter påvirker matkonsumet».
Kan føre til permanente endringer
I rapporten Klimakur 2030, anbefaler Miljødirektoratet den norske befolkninga å spise mindre kjøtt for å nå målet om minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030. Sandbraaten ville undersøke hvilke tiltak myndighetene har i verktøykassa for å nå målet om å endre den norske befolkningas matkonsum.
– I oppgaven min fokuserer jeg på hvordan sosiale interaksjoner påvirker hvilke tiltak myndighetene kan benytte seg av. Jeg tror det er veldig viktig hva slags kosthold de rundt deg har, for hva du ender opp med å spise, sier han.
Sandbraaten mener at våre kostholdsvalg i stor grad handler om noe så trivielt som koordinering.
– Middagen blir enklere å realisere hvis du og jeg spiser det samme, innad en familie eller en vennegjeng. Dette vil påvirke sannsynligheten for om vi velger kjøtt- eller plantebasert kosthold, sier han.
Men valgene våre styres også av anerkjennelse, ifølge prisvinneren.
– Hvis jeg spiser vegetar og du spiser kjøtt, kan det være at jeg gir deg negativ tilbakemelding på kostholdet, eller vice versa. Det er en flokkmentalitet i virksomhet. Hvis myndighetene tilrettelegger for at mange nok spiser vegetar, kan midlertidige tiltak ha stor og vedvarende effekt, sier han.
– Cluet er å få flest mulig, altså en kritisk masse, til ikke å spise kjøtt. I min modell finner jeg at myndighetene må iverksette kraftige tiltak for å vri matkonsumet grønnere. Til gjengjeld vil tiltakene ha stor effekt og kan være midlertidige, men likevel føre til en permanent endring av konsumet.
Det er ingen typisk masteroppgave i samfunnsøkonomi som i år får Våg å vite-prisen. Martin Sandbraatens sosiale perspektiv, og den adferdsøkonomiske framgangsmåten i oppgaven, utfordrer de konvensjonelle rammene i økonomifaget.
– Det er ikke sikkert alle professorene på Økomomisk institutt synes at dette er hundre prosent «vanlig» samfunnsøkonomi, men det har vært utrolig morsomt å skrive ei oppgave som ikke var helt standard. Det har selvsagt vært mye jobb, men jeg føler at jeg bidrar med noe nytt, sier han.
– Og så er det jo gøy at noe står på spill.
Like fullt påpeker prisvinneren at oppgaven dreier seg rundt begrepet «eksternaliteter», som indikerer en typisk samfunnsøkonomisk problemstilling.
– La oss si at du er en bilist. Da tar du ikke nødvendigvis inn over deg at bilen støyer for de rundt deg, eller at utslippene fra bilen forurenser lufta. Du bekymrer deg sannsynligvis mer for hva bilen koster deg i bompenger og bensin. Men det er egentlig dyrere å kjøre bil for samfunnet enn du tror. Bilen har eksterne kostnader, som myndighetene har ansvaret for å sette en pris på, eksempelvis i form av veiavgift, forklarer Sandbraaten.
– På samme måte fungerer for eksempel den sosiale anerkjennelsen av kosthold. Tilbakemeldingene vi gir hverandre endrer den enkeltes nytte av å velge et bestemt kosthold. Disse kan da bli sett på som en eksternalitet som ikke blir direkte prissatt i markedet.
Prisen planter et frø
Sandbraaten leverte masteroppgaven sin i vår, men hadde allerede i februar fått jobb. I konsulentselskapet Rambøll arbeider han i dag med trafikk og smartmobilitet. Prisvinneren har fått bruk for erfaringene fra masterarbeidet i den nye jobben.
– Jeg jobber ikke direkte med det jeg skreiv master om, men smartmobilitet handler blant annet om å tenke litt utafor boksen, og ha flere perspektiver i hodet samtidig. Så det passer bra, sier Sandbraaten.
Ved å få Våg å vite-prisen, innrømmer han at det er blitt fristende å vurdere mer utdanning.
– Jeg vil nok jobbe noen år for å se litt an, men en slik anerkjennelse planter jo et frø. Kanskje kunne jeg ha videreutvikla masterarbeidet i en doktorgrad eller noe sånt. Det hadde vært veldig kult.
Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2023:
Våg å vite-pris for masteroppgave om hvordan gener påvirker fordeling av formue
Våg å vite-pris for masteroppgave om diskriminering og vold mot transpersoner
Våg å vite-pris for masteroppgave om nødhjelp med politisk slagside