Som del av sin mastergrad i Peace and conflict-studies, dro Cristiana Ravizza tidligere i år til Tyrkia for å gjøre feltarbeid. Hun planla å skrive masteroppgave om flyktningkrisa i landet. Kun dager etter at Ravizza ankom landet, inntraff det kraftigste jordskjelvet som har ramma regionen på 100 år.
Etter en rekke etterskjelv, var 50 000 registrert omkommet og 122 000 skadde i Syria og Tyrkia.
– Jeg fikk heldigvis hjelp til å komme meg ut av Gaziantep, en by sør i Tyrkia, av en internasjonal frivillig organisasjon som jeg hadde hatt kontakt med på grunn av oppgaven min, og blei veldig godt ivaretatt, sier Ravizza.
– Etter skjelvet følte jeg at jeg måtte gi noe tilbake, og blei med i akuttberedskapsteamet deres.
Ravizza skulle bare være i Tyrkia i en måned, men bestemte seg for å bli i to.
– Etter hvert begynte jeg å se en del mønstre, og bestemte meg for å bytte tema. Jeg ville undersøke implikasjonene av at en autoritær stat leder den humanitære prosessen etter en katastrofe.
Ravizza får årets Våg å vite-pris for masteroppgaven «Localization in politicized aid: A case study on the earthquake emergency response in Türkiye».
Syriske flyktninger nekta adgang
Cristiana Ravizza har analysert forholdet mellom tre parter i den humanitære responsen på jordskjelvet i Tyrkia – staten, internasjonale frivillige organisasjoner (INGO) og lokale frivillige organisasjoner (NGO).
Masteroppgaven viser hvordan det humanitære rommet i Tyrkia etter jordskjelvet blei dominert av den tyrkiske regjeringa, som manipulerte nødhjelpa for å sikre egen politiske agenda.
– Valget i Tyrkia skulle bli avholdt kun tre måneder etter jordskjelvet. Staten forsøkte derfor å påvirke den humanitære responsen på en måte som gjorde at regjeringa så bra ut overfor landets kommende valgdeltakere, sier Ravizza.
– Som en konsekvens blei eksempelvis syriske flyktninger fra jordskjelvsrammede områder hindra fra å komme inn i leire hvor de kunne fått livsnødvendig hjelp. Disse leirene blei forbeholdt tyrkiske statsborgere.
Tidligere forskning har vist hvor vanskelig det kan være for INGO-er å sikre nøytralitet i nødhjelpsarbeidet under kriger hvor to steile parter står imot hverandre.
– I min oppgave viser jeg at de samme utfordringene kan oppstå også etter en naturkatastrofe, hvis INGO-ene må forholde seg til et land med en autoritær regjering.
Fra outsider til insider
Før hun visste ordet av det, befant Cristiana Ravizza seg midt i en katastrofe. I oppgaven sin har prisvinneren et kapittel om mental helse i feltarbeid og hvordan opplevelsen av jordskjelvet påvirka henne.
– Jeg mener det er viktig å snakke om mental helse hos forskere og masterstudenter som drar på feltarbeid. Ikke fordi de nødvendigvis kommer til å befinne seg midt i en katastrofale hendelse, men fordi det å dra på feltarbeid i seg sjøl er en komplisert opplevelse, sier Ravizza.
Hun forklarer at du på feltarbeid gjerne befinner deg i kontekster som du ikke kjenner til fra før, og opplever ting du ikke nødvendigvis kan forberede deg på. Det er noe som akademia ikke snakker så mye om, ifølge prisvinneren, og derfor mente hun det var viktig å inkludere slike refleksjoner i oppgaven sin.
– Før jordskjelvet skulle jeg være en ekstern forsker. Etter jordskjelvet var jeg en del av den befolkninga jeg studerte, fordi jeg endte opp med å intervjue mine kolleger i INGO-en. Jeg tror at det til slutt var til fordel for oppgaven min at jeg reflekterte åpent om denne prosessen, sier Ravizza.
– Jeg var lenge usikker på om oppgaven min var god nok. Derfor er jeg veldig glad og beæra over å motta Våg å vite-prisen.
Det har vært et hektisk år. Ravizza tar nå noen velfortjent rolige uker med familie og venner hjemme i Italia.
– Men jeg ønsker å fortsette arbeidet innen bistandssektoren. Denne prisen har gitt meg sjøltillit når jeg skal gå inn i prosessen med å søke jobb.
Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2023:
Våg å vite-pris for masteroppgave om hvordan gener påvirker fordeling av formue
Våg å vite-pris for masteroppgave om diskriminering og vold mot transpersoner
Våg å vite-pris for masteroppgave om grønnere kosthold i Norge