– Alle jeg har levert master med var så utrolig flinke. Å vinne denne prisen gir meg derfor en enorm sjøltillit, med tanke på nivået i alle de andre oppgavene, sier Caroline Cros.
Hun får årets Våg å vite-pris for masteroppgaven «Betydningen av arv: en tvillinganalyse av ulikhet i formue».
– Våg å vite-prisen handler om å utfordre etablerte sannheter, har jeg lest. Ved å inkludere genetiske forklaringer i en sosiologisk undersøkelse, følte jeg at jeg tok en sjanse. Og da er det veldig stas å få denne prisen.
Arv og miljø
Ulikhet i formue i Norge har de siste tiårene økt, og fortsetter å øke. Tidligere forskning viser at det er en sammenheng mellom foreldrenes og barnas formue. Til nå vet vi imidlertid lite om denne sammenhengen skyldes miljømessige overføringsprosesser fra foreldre til barn, eller genetiske overføringsprosesser.
Caroline Cros forklarer at sosiologien i all hovedsak har konsentrert seg rundt miljømessige faktorer – som foreldrenes sosioøkonomiske status, utdanning og inntekt – når de skal forklare overføringsprosessene fra foreldre til barn.
Men vinneren av årets Våg å vite-pris ville undersøke hvilken rolle gener spiller i overføringa av formue.
– Utover utdanning og inntekt, som vi vet delvis forklares av genetikk og som kan ha betydning for formue, kan det være snakk om personlighetstrekk, som spareadferd for eksempel, eller økonomisk risikoadferd, som også er delvis genetisk betinga.
Hva driver ulikhetene?
I oppgaven benytta Caroline Cros en modell som sammenligner eneggete tvillinger og toeggete tvillinger.
– Jeg finner at gener ikke forklarer veldig mye av ulikheten vi ser i formue. Men de forklarer litt, så det er i seg sjøl overraskende med tanke på tradisjonelle sosiologiske forklaringer, sier hun.
De mest anerkjente teoriene innafor sosiologien legger stor vekt på de miljømessige overføringsprosessene mellom foreldre og barn, utdyper prisvinneren. Har du rike foreldre, vil de sannsynligvis overføre penger til deg, både når du lever, men også når de dør.
– Men jeg prøver jeg å problematisere denne oppfatninga i min oppgave, og stille spørsmål om det ikke også er en genetisk komponent i det som de rike overfører til barn sine, sier prisvinneren.
For andre utfall, som eksempelvis for utdanning, forklarer gener ganske mye. Derfor mener Cros det er viktig å kartlegge alle utfall, for faktisk å være i stand til å identifisere årsakene til ulikheten vi ser i det norske samfunnet.
– Et genetisk perspektiv betyr ikke at ulikheten kan eller bør legitimeres, eller at den naturlig. Men vi er nødt til å vite akkurat hva som driver ulikhetene, for å kunne gjøre noe med dem.
Sikter på doktorgrad
Etter å ha levert masteroppgaven ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, fikk Caroline Cros jobb som vitenskapelig assistent ved samme institutt – på forskningsprosjektet OpenFlux.
Samtidig som hun følger nøye med på utlysningene for doktorgradsstipend.
– Jeg hadde lite kunnskap om det genetiske feltet fra før, men har lært utrolig i løpet av arbeidet med masteren. Det hadde vært interessant å kunne fortsette med å forske i skjæringspunktet mellom sosiologi og adferdsgenetikk.
Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2023:
Våg å vite-pris for masteroppgave om diskriminering og vold mot transpersoner
Våg å vite-pris for masteroppgave om nødhjelp med politisk slagside
Våg å vite-pris for masteroppgave om grønnere kosthold i Norge