Avsluttende diskusjon
Vi har sett at brukernes alder har betydning for hvordan møtet med helsevesenet oppleves. Alder står igjen som viktig, også når vi kontrollerer for andre variabler. Økt alder har positiv innvirkning på brukertilfredshet og opplevelse av brukermakt i helsevesenet. Likevel er det viktig å understreke at alder ikke er det eneste som har betydning for ulik grad av brukertilfredshet og –makt. Den forklarte variansen i analysemodellene er relativt lav. Dette innebærer at brukernes egenskaper har en betydning, samtidig som også andre faktorer er sentrale. Det er rimelig å anta at det er sentralt hvordan det enkelte møtet arter seg, men vi skal likevel ikke undervurdere betydningen av brukernes alder for opplevelsen med møtet.
Kohort- eller livsløpsforklaringer?
Er aldersforskjellene et resultat at kohort- eller livsløpseffekter? Vi kan ikke si noe sikkert om dette, siden analysene baserer seg på et tverrsnittsmateriale. Vi vil likevel gjøre en vurdering av hvilken forklaring som er den viktigste.
Det kan ikke utelukkes at kohort har en betydning, men fordi vi ser på brukere under 75 år er det rimelig å anta at kohortforklaringene ikke har like mye å si som hvis vi hadde inkludert brukere over 75 år. De som er 75 år i dag var i tyve-årene etter andre verdenskrig. De var unge da landet ble økonomisk gjenreist etter krigen og har derfor fulgt velferdsstaten fra dens spede begynnelse. I motsetning til de som er over 75 år vil velferdsstaten ha preget store deler av deres liv, og de vil kanskje ikke erindre i like sterk grad hvordan det var å vokse opp i førkrigstiden. I dette utvalget vil derfor konjunkturene som preget mellomkrigstiden, i liten grad ha bidratt til å forme de eldste brukernes holdninger og verdier. Med andre ord kan vi ikke utelukke at kohortforklaringer hadde stått mer sentralt dersom vi også hadde studert kohortene før 1926. Disse forklaringene vil muligens ikke stå like sterkt når det gjelder de alderseffektene vi finner blant kohortene fra 1926 til 1983.
Av den grunn er det rimelig å legge større vekt på læringsaspektet ved livsløpsforklaringene. Den kunnskapsbasen som de eldre sitter på som et resultat av brukersosialisering kan, som vi har nevnt, være en forklaring på hvorfor denne gruppen er mer tilfreds og i større grad opplever å få gjennomslag.