Brukernes opplevelse av å ha blitt rettferdig behandlet i sitt forsøk på å påvirke den medisinske behandlingen

Brukernes opplevelse av å ha blitt rettferdig behandlet i sitt forsøk på å påvirke den medisinske behandlingen

I Pasientrettighetsloven er det nedfelt at pasientens ønsker skal lyttes til og tas med i vurderingen når man behandler pasienten. Prinsippet gjelder uansett hvem man er, og alles synspunkter skal vurderes på likt grunnlag. Det er derfor viktig at pasienter som ikke får gjennomslag for sine ønsker, likevel skal oppleve å ha blitt rettferdig behandlet i sitt forsøk på å påvirke. Pasienten kan føle at initiativet blir godt mottatt og at saken ble behandlet på en rettferdig måte, selv om han ikke har fått sine ønsker oppfylt. Dersom pasienten føler at han er rettferdig behandlet til tross for at han ikke har fått sine ønsker igjennom, antar vi at årsaken til dette er at brukeren opplever at hans synspunkter er blitt lyttet til og at de er blitt mottatt på en god måte. Det kan også være at brukeren i samhandling med legen eller andre har kommet til at ønsket likevel ikke er det mest hensiktsmessige for hans helsetilstand. Gjennom en dialog kan pasienten få en bedre forståelse for det behandlings-opplegget som er laget.

Vi har tidligere sett at alder er av betydning for i hvilken grad brukeren føler seg tilfreds, tar initiativ og får gjennomslag for sine ønsker. Gjelder dette også for hvorvidt man føler seg rettferdig behandlet i et forsøk på å endre forhold ved den medisinske behandlingen? Det er nærliggende å tro at økt gjennomslagskraft ville kunne føre til større opplevelse av å bli tatt på alvor, og dermed at man føler seg mer rettferdig behandlet. Det er derfor nærliggende å tro at høyere alder fører til økt opplevelse av å ha blitt rettferdig behandlet, da de oftere rapporterer at de har fått sine ønsker oppfylt.

Tabell 11: Rettferdig behandlet etter alder, prosenter

Tabell 11 viser at flesteparten av de som har tatt initiativ opplever å ha blitt rettferdig behandlet. Vi finner blant de eldste den største andelen som opplever å bli rettferdig behandlet, mens den er minst blant de som er mellom 30-44 år. Tallene i tabell 11 er relativt usikre. Feilmarginene tyder på at forskjellene ikke nødvendigvis er så store. Det innebærer at forskjellene mellom de ulike aldersgruppene kan være svært små eller lik null. På den andre siden viser en regresjonsanalyse, hvor det kontrolleres for kjønn, utdanning og inntekt, at det er en positiv sammenheng mellom alder og opplevelse av å bli rettferdig behandlet (Andreassen og Skjøld Johansen 2002:kapittel 8).