Grad av gjennomslag

Grad av gjennomslag

Opplever brukerne av helsevesenet å få sine ønsker oppfylt når de forsøker å påvirke den medisinske behandlingen? 65% av brukerne oppgir at deres ønsker i hovedsak ble oppfylt, mens 13% ikke fikk gjennomslag for sine ønsker.

Tabell 9: Gjennomslag etter alder, prosenter

Tabell 9 viser at det er aldersforskjeller også når det gjelder gjennomslagskraft. Den eldste aldersgruppen rapporterer i større grad at de har fått gjennomslag for sine ønsker knyttet til endringer rundt den medisinske behandlingen de har mottatt. Med datamaterialet som denne studien bygger på, er det ikke mulig å kontrollere for hvilke sider ved den medisinske behandlingen den enkelte har forsøkt å endre. Resultatet er at vi risikerer å sammenligne grupper som ikke nødvendigvis er sammenlignbare. Noen sider ved den medisinske behandlingen vil være lettere å påvirke enn andre. Om man opplever å få gjennomslag eller ikke vil derfor kunne avhenge av hva man forsøker å endre på.

Årsaken til at eldre personer i større grad rapporterer om gjennomslag kan være knyttet til brukersosialisering. Brukersosialisering innebærer blant annet økte kunnskaper om hvilke kanaler som er effektive for å få sin vilje igjennom. Album (1996) beskriver blant annet pasienter som har utviklet strategier for å overtale legen til å gjøre om på behandlingstiltak pasienten selv var i mot. Et eksempel på en slik strategi er å få en fysioterapeut til å snakke med legen for å tale pasientens sak. På denne måten fungerer fysioterapeuten som en advokat for brukeren. Med andre ord utvikler disse pasienten strategier som øker muligheten for å få gjenomslag for sine ønsker.

En annen forklaring kan være at eldre brukere i større grad tar initiativ til å endre forhold ved den medisinske behandlingen som er lettere å oppfylle enn andre brukere. Som vi har vært inne på tidligere blir man med alderen ofte mer overbærende og mer tålmodig. Dette kan innebære at man også stiller krav som er lettere å innfri.

En lignende forklaring er at pasienter utvikler adaptive preferanser på bakgrunn av at de har lært seg hvilke sider som kan påvirkes og hvilke som ikke kan det. En forklaring kan derfor være at man med økende alder i mindre grad stiller krav, som en av erfaring vet det kan bli vanskelig å oppfylle. Dermed fokuserer en på saker det er enklere å få gjennomslag for.

Videre kan årsaken være at den allmenne medisinkunnskapen øker med alderen. Eldre personer har vært mer syke og kjenner flere som har vært ofte i kontakt med helsevesenet. De har derfor bygd seg opp kunnskaper de kan benytte seg av ved en senere anledning. Når de forsøker å påvirke den medisinske behandlingen kan de vise til tidligere erfaringer med samme eller lignende sykdom, eller til andre de kjenner som har hatt behov for behandling for det samme. Denne kunnskapen kan bidra til å øke gjennomslagskraften.

Tabell 10: Samlet brukerinnflytelse etter alder

Tabell 10 viser at gjennomslagskraften brukerne opplever er størst blant de eldste brukerne og lavest er den blant brukere under 45 år. Videre finner vi at også den totale brukerinnflytelsen er lavest blant brukere under 45 år. Dette skyldes at disse brukerne både tar mindre initiativ og i mindre grad får gjennomslag for sine ønsker. Brukerinnflytelsen er størst blant de eldste til tross for at brukere mellom 45-59 år i like stor grad tar initiativ. Den totale brukerinnflytelsen er større blant de eldste fordi denne gruppen opplever i større grad å få gjennomslag. Med andre ord er vi av den oppfatningen at initiativ i seg selv er en form for brukerinnflytelse, og vi sidestiller dermed initiativ og gjennomslag når det gjelder brukerinnflytelse i tabell 10.

Alder kan fungere som en ressurs, i den forstand at institusjonen er bedre tilrettelagt for enkelte aldersgrupper. Fordi gjennomslagskraften er ulik i de forskjellige aldersgruppene, er det mulig at institusjonen persiperer og responderer annerledes på de eldste brukerne. Når de eldste både i størst grad tar initiativ og er den gruppen som får mest gjenomslag, kan dette bety at institusjonene har større aksept for de eldres klager. En årsak til dette kan være knyttet til opplæringen av sykepleierstudentene. Pensum i sykepleier-utdanningen fokuserer i stor grad på geriatri og sykdommer/lidelser som typisk rammer eldre (jf pensumlister ved diverse høyskoler; sykepleier-utdanningen). Dette bidrar til at sykepleierne blir gjort særlig oppmerksom på de eldre pasientenes omsorgs- og pleiebehov.